4km og 2t

Skulle gå rundt dette vannet (Austbøstemmen) og opp på Ansetevarden (en liten fjelltopp). Ikke en spesielt kjent tur og heller ikke merket. Men sånn passe tur for sånne som oss som ikke er 'nutfolk'.

Vi gikk glipp av den der varden, så ikke hvor stien delte seg slik at vi kunne følge denne opp. Men med en svært så plagsom isjias så var det helt greit. Isjiasen min har ødelagt mange planlagte turer for meg siste halvåret men jeg jobber med å få fikset dette.

En herlige tur er dette. Uten noen fæle opp og nedstigninger, men passe kupert og du går og trør i mye fin natur selvfølgelig.

Langs den ene bekken ned til vannet er det mye rart å se. Gamle kvernhus der du kan se rester etter kvernsteinene og en del andre gamle småbygg som har rast sammen. Nesten ubegripelig at den lille bekken kunne utnyttes til kverning men mulig det var litt større vannføring for hundre år siden.

Er ikke formen på topp og du liker å gå litt alene for deg selv, så er dette en perfekt tur.

2,7km, 2

Kort fin liten tur som jeg tok mens jeg var på vei hjem fra jobb. Du går en drøy kilometer først på skogsvei og så oppover i terrenget mot selve helleren.

Oltedølingene har fått på plass en god del trapper der det er mye ur. Sånn sett, uten trappene så må jo dette ha vært en bra gjemmeplass før, under og etter krigen. Tyske soldat guttunger med oppakning hadde nok lite lyst å klatre oppover her

Her gjemte hele bygda seg da tyskerene kom og under krigen så forbedret oltedølingene hele plassen slik at det var klart når engelskmennene skulle komme og krige tyskerene ut. Noe de heldigvis slapp. Men med dør, vinduer og gruer kan det ha vært en nesten koselig 'hule' å gjemme seg i.

Dette er som sagt en fin liten tur og verdt besøket hvis du har tid og er på vei forbi Oltedal

6,6km, 2t20min

Sånn i mangel av nye og inspirerende turer så fant jeg noen rusleturer ikke så langt fra Jørpeland. Muligens er ikke disse noe særlig spennende men med en fot plaget av isjias og leggen på den andre foten som ikke er helt god så ble dette nok utfordring for meg.

Turen som ble valgt er helt ok, der du først får nesten 3 km med evig oppoverbakke. Du går på en skogsvei langt innover i skogen og tar av når du kommer til en tømmerkoie. Her bærer det heldigvis ut på sti i terrenget. Fant faktisk også et blåmerke langs stien her og dermed kan man si at turen er merket.

Skjønt ett merke er muligens litt lite. Men du trenger ikke noe merking for å finne frem. Helt greit med ett kart som viser hvor turen skal gå. Turen på turistforeningen sin side er helt på bærtur men du trenger den heller ikke.

Denne dagen da vi gikk var i overkant våt, bekkene hadde vokst seg store og sterke og Frøya syntes det ble i overkant mye vann å passere.

De nye turskoene mine, en slags miks av vanlige tursko og fjellsko ble også utfordret av disse bekkene. Og jeg ble nok mer stolt over skoene sine passeringer gjennom bekkene enn hva jeg ble av Frøya sine passeringer. Men vi har jo fått utlevert 2 armer sånn at vi kan bære disse bikkjene når livet og turen blir for stri.

Så snart skogsveien er unnagjort så er dette en liten perle av en tur. Nina var også med på turen og gledet seg til å ta noen fine bilder og titte på vannene. Beklageligvis så får du bare ca 250 meter med trasking langs vannkanten og det var muligens litt for lite for henne. Men hun var i hvert fall lykkelig i de 10 minuttene som det varte.