8,8km, ca 2 timer.

Det starter så bra når du har parkert i Orre sentrum og begynner å gå. Inn på noen fine turstier, ett lite stykke med asfaltert gang og sykkelsti og så inn i en skog.

Men så er det slutt. Ørkesløse lange veier uten gang og sykkelstier og der du føler at du går med livet som innsats. Viktig å huske barnelærdommen og gå på venstre side.

Og naturen er disse endeløse grønne åkrene som minner mest om grønn ørken. Ingenting liv untatt noen kuer her og der, litt sau og hester som sover.

En utrolig flott kirke har man bygget i Orre sentrum selv om det ene tilbygget ødelegger litt. Gårdene du passerer er som regel flotte og preget av velstand. Men bøndene fornekter seg ikke og har mye rart samlet på eiendommene sine. En gammel buss og lastebil ble små høydepunkt langs veien.

Og for Frøya sin del så var turen rimelig vellykket. Fikk lukte og hilse på både kyr og hester og noe mer forlanger ikke hun.

Litt kjedelig nærtur kan du si. Som jeg vil tro at de fleste av disse landsens nærturene vil være.

7,5km 1t30min. Forventningene var ikke høye før jeg startet på denne turen. Min første nærtur i Klepp. Heldigvis. For det var ikke rare nærturen. Noe av vitsen med disse nærturene er å gi deg ro i sjelen, senke blodtrykket og gi deg en skikkelig godfølelse. Men i motsetning til nærturene i byene så foregår mye av nærturene i landkommunene på asfalt. Det er akkurat som om de gir blanke i naturen.

Først og fremst. 3 positive ting med denne turen. Bore Kirke, er ca 130 år gammel og er ett vakkert bygg. De har virkelig tatt godt vare på denne kirken. Og så har man spreke hester på Klepp. Antar at det var hester som blir brukt i løp jeg gikk forbi og de var virkelig yre og energiske. Kule dyr. Den siste positive tingen på turen var en glad hund som hilste på meg. Savner å ha egen hund og jeg blir fort sjarmert når jeg treffer slike gledesspredere.

I Klepp finner man altså 600 gårder. Noen av disse passerer du på denne runden. Gårdene ligner mer på industriplasser og jeg er temmelig sikker på at matproduksjonen er veldig industrialisert. Positivt, tja, kommer an på øyet som ser. Men at de produserer mye mat er jeg temmelig sikker på. Og gårdene er omringet av grønne ørkener. Pent. Absolutt ikke. Rett og slett bare deprimerende.

Verdalen er ett tett utbygget område. Og stygt. På mange måter virker det som om arkitektene for sentrum også har fått lov å planlegge store deler av Verdalen. Husene ligger tett i tett, utrolig likt over alt, og man har fullstendig klart å kvitte seg med alt som ligner på natur. Det går i treplattinger og grus. Enkelte unntak finnes selvfølgelig. Men det gjelder stort sett den eldre delen av bygningsmassen. Selv om mye av dette virket noe forfallent. Deprimerende.

Dog skal det sies at jeg kom over ett fantastisk hus. Siden det lå blant alt det andre gråe triste greiene så er det mulig at det lyste overdrevent mye opp. Men jeg ble flippet og kjente på ett sug som sa 'kom inn og se'.

Ettersom jeg leste meg litt opp før denne turen så tok jeg med meg fotoapparatet. Skulle passerer Grudavatnet som er vernet som ett naturreservat og skal ha ett yrende fugleliv. Joda, du passerer vannet, på sånn ca 1 km avstand. Bare tull å ta med seg fotoutstyr. Unødvendig dødvekt på denne turen.

Jeg skal ikke dømme Klepp for hardt etter denne turen. Men en positiv opplevelse kan jeg ikke si at det var.