1. des, 2017

Naboen

Eg har naboar. Eg har hatt mange naboar i løpet av levetiå mi. Adle eg kjenne har naboar, det e heilt vanligt, men eg har flytta så mange ganger nå, så eg føle eg har mer peiling på det med naboskap enn ka folk flest har.

Stort sett så har eg vært fornøyd med naboane mine. Akkurat i skrivende stund, så det hette så fint, så e eg så fersk på den nye plassen her, at eg kjenne ikkje naboane mine, men eg har jo prata med de, og det virke som om de e nesten sånn så meg. Kjekkaser, som e kjempekjekke, og det e kjekt å snakka med de. Gangen utenfor leiligheten min e prega av møje kjekking. De nye naboane bere møje på rokokkostolane sine og sånne ting, de har goe tid og blei pensjonerte for mange år siden, så det e liksom det så e greiå, kjekking.

I det vanliga livet ditt så har du mange grupper å forholda deg te. Hovedgruppene dine e omgangsvenner, kollegaer og naboar. Der e selfølgeligt mange andre grupper som du og må ta hensyn te, sånn så perifere venner, treningskompisar, bilistar, facebookvenner, gamle klassekameratar og sånn, men de kan du drita i ka tid så helst. Uten at du trenge å bry deg någe mer.

Av hovegruppene så e naboar någe heilt for seg sjøl. Du kan alldeles ikkje drita i de. Du e pent nødt te å forholda deg te de. E de kjekke og vanlige, sånn på lang sikt, så e det heilt greit. Då kan du ta deg ei pils med de og prata tull. Någen ganger så blir de oversosiale og vil drikka pils med deg heila tiå. Det kan vær ett problem, men ett heilt overkommeligt og ganske kjekt problem. Du kan leva med det.

Någen ganger så vise det seg at de ikkje e så kjekke, sånn på litt lenger sikt. Faktisk så vise det seg at 1 av 10 e heilt umulige å forholda seg te. Der e liksom ikkje grenser for ka de kan klaga på. Utseende på postkassen din, blomsterbedet ditt, musikken din (eg hadde ein nabo så satte opp stige for å komma seg inn i leiligheten min, kun for å klaga på musikken min, eg prøvde å senda an tebake same veien, uten stige, ittepå va det kun kånå hans så ville hilsa på meg). De klage på at det tar for lange tid før du tar inn bosspannet ditt (skriftlige beskjedar i den ‘stygge’ postkassen din), honden din gjøyr for møje, katten din pisse i bedå, du legge deg for seint, bilane dine e feilparkerte, hekken e for høge, ungane e for lenge ute om kveldane, etc etc. Svartbøkene de har hjemma og som de skrive klagetingå sine i, e mange, og bøkene e sorterte i rekkefølge og de e adle nummererte med datoar.

Siden du tross alt ikkje har lyst te å vær den brysomme naboen, sånn te å begynna med, så hørre du på han der syte-naboen, og prøve å innretta deg itte adle greiene hans. Det drive du på med, heilt te det går opp for deg at det faktisk e han så e den brysomme.

Og når du slutte å bry deg om adle greiene hans, så tror du at problemene e borte. Men der tar du heilt feil.

Det e nemmelig han så e styreformannen i velforeningen.